BEREKRAFT

Fokus på ressursutnytting

Med produksjon i heile Noreg og langs norskekysten er vi opptekne av å gjere det vi kan for å minimere miljøpåverknaden vår. Vi har strenge miljøstyringsprosedyrar for produksjonen. Det å sikre effektiv bruk av naturressursane er ein viktig del av miljøarbeidet vårt. Vi tek også ansvar for at produkta våre kan ta del i andre kretsløp etter bruk gjennom medlemskapet vårt i Grønt Punkt Norge AS. I samarbeid med blant andre Grønt Punkt Norge AS, har vi starta anlegg for komprimering av EPS på Liadal i Ørsta kommune. Ved hjelp av returtransport med eigne bilar, samlar vi inn EPS frå avfallssasjonar og andre oppsamlingspunkt og leverer til anlegget på Liadal der EPSen blir komprimert. Vidare sørgjer vi for at den komprimerte EPSen blir materialgjenvunne som råstoff til nye plastprodukt. Dette gjer vi for å bidra til å skape ei berekraftig framtid.

Gjenvinning

Brukt EPS er 100 % resirkulerbar.

Mekanisk resirkulering:
Den mest vanlige forma for resirkulering av EPS er gjennom smelting og omdanning til polystyren. Det gjenvunne materialet vert brukt i andre plastprodukt som hagemøblar, blomsterpotter o.l.
Det er også populært å bruke PS-granulat av resirkulert EPS i produksjonen av nye isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS).

Kjemisk resirkulering:
EPS og anna plastavfall kan gjenvinnast kjemisk gjennom pyrolyse. I pyrolyseprosessen blir plasten utsett for høg varme slik at den blir spalta tilbake til olje eller gass, slik at den kan bli råstoff for nye plastprodukt (mellom anna EPS).

Kjemisk resirkulering blir av mange sett på som eit viktig supplement til den mekaniske gjenvinninga av plast og EPS. Dette fordi plastprodukt laga av pyrolyseoljen frå kjemisk resirkulering har nøyaktig dei same eigenskapane som jomfrueleg plast og med dette vil dei mellom anna kunne ha matvaregodkjenning. Dette er pt. ikkje mogleg om ein lagar produkt for matvareemballering av mekanisk resirkulert plast.

Forbrenning:
All EPS bør takast tilbake i loopen anten ved hjelp av mekanisk- eller kjemisk resirkulering.
Likevel kan EPS brennast i forbrenningsanlegg og gi eit sterkt bidrag til fjernvarmeproduksjon (EPS har same brennverdi som olje.). I anlegga vert EPS blanda med andre avfallsstoff. Materialet vert fullstendig forbrent ved ein temperatur på over 800 grader Celsius, og gjev berre frå seg CO2-gass og vatn.

Vi vil likevel understreke at EPS ikkje bør brennast. EPS er ein ressurs som bør få nytt liv som nye plastprodukt framfor at den skal bli borte for alltid gjennom forbrenning.
Den norske bransjeorganisasjonen for EPS-produsentar (PIF) arbeider aktivt med å organisere retur- og gjenvinningsordningar for EPS. Vartdal Plast satsar sterkt på innsamling og gjenvinning av EPS.

Krinslaupen til fiskeemballasje

Fiskeemballasje vert i dag i stor grad gjenvunne som ein naturleg del av verdikjeda til dei som eksporterer norsk fisk. Komprimert EPS-materiale blir brukt til nye plastprodukt, m.a. isolasjonsplater.

Bruksfordelar

EPS er det materialet som gjev minst miljøpåverknad i bygg, sidan EPS for kommersielle føremål innan bygg og anlegg er klassifisert som A+. EPS reduserer CO2-utsleppa med opp til 50 %, noko som gjer at det meir enn gjer opp for det vesle karbonavtrykket sitt og gjev maksimalt utbyte av minimal ressursbruk.

Den låge vekta gjer EPS til det lettaste av alle byggjemateriale i vanleg bruk, noko som bidreg til å redusere miljøkonsekvensane og kostnadene ved transport samanlikna med tyngre materiale.

Les meir om miljø og EPS på EPS-gruppa si heimeside

Grønt punkt

Vartdal Plastindustri er medlem av Grønt punkt. Vi vil at produkta våre skal bli til noko nytt etter bruk. Grønt Punkt sørgjer for at produkta våre får ta del i fleire kretsløp – og at dei då etterlet seg så små fotspor som mogleg i naturen.

ISO-sertifisert

Sertifisert iht. ISO 14001:2015, som viser til vårt styringssystem når det kjem til kontroll på forureining av ytre miljø.
Sertifisert iht. ISO 9001:2015, som viser til vårt kvalitetsstyringssystem.
Last ned sertifikat her.

Våre etiske retningslinjer

OM VARTDAL

Historie

Produkt

Teknologi

Innovasjon

Logistikk

Bærekraft